Til min fremtidige selv,
jeg håper at tiden har vært snill mot deg, og at du er godt.
Du skrev dette brev for en tid siden, og ga det til noen du stoler på, i håp om at det aldri ville være nødvendig.
jeg kan ikke forutsi hva livet er, men det er sannsynlig at noen av tingene du kan stå overfor er ting du gikk gjennom med dine egne foreldre og andre. Det er på grunn av at det du skrev selv dette brevet.
Vet at den personen som har gitt det tilbake til deg bryr seg om deg mye, og er bekymret for ditt velvære., Vennligst hold et åpent sinn og lytte nøye til hva han eller hun har å si. Godta at du kanskje trenger å stole på i sin dom over ditt eget.
De kan be deg om å slutte å gjøre noe som du føler at du er fortsatt i stand til å gjøre. Husk at din far kjørte godt utover når det var trygt for ham å gjøre det, og hvordan du og din mor bekymret hver gang han var ute.
De kan be deg om å ta imot hjelp som du ikke føler du trenger. Husk at å ta vare på din far bidratt til din mors slutt døde. Han følte at han kunne gjøre alt selv., Men din mor tilbrakte mange nervøse øyeblikk og søvnløse netter lytte til ham, bare i tilfelle.
De kan be deg om å gjøre noe du ikke ønsker å gjøre. Det kan være noe så enkelt som å spise. Husk at i slutten, din mor sultet seg til døde. Det kan være noe mer substansielt, som f.eks. endre dine boformer. Din far, velsigne ham, aksepterte behovet for endring, men da var det for sent.
jeg kan ikke vite hva du har gått gjennom siden du skriver dette brevet. Jeg vet ikke hva situasjonen har forårsaket noen føler det er på tide for deg å få dette brevet., Jeg bare vet at du har sett dine foreldre både hardnakket nekter råd fra folk rundt dem, på bekostning av sin helse og sine liv. Jeg ønsker ikke at du eller folk som elsker deg.
jeg håper at du husker at du ønsket å lære av dine erfaringer, og som for dette formål, du skrev dette brevet til å hjelpe minne deg i disse tider, og å ta imot råd og hjelp til folk som bryr seg.
Så mye for dem, som for deg selv.
Fra en tid som er forbi…
den yngre selv,