jeg HUSKER DU DA DU VAR
jeg husker du da du var i fjor høst.
Du var den grå beret og rolig hjerte.
I øynene flammene av twilight kjempet på.
Og bladene falt i vannet i din sjel.
Clasping mine armer som en vintreet,
bladene plukket opp stemmen din, sakte og rolig.
Bål av ærefrykt, som min tørst brent.
Søt blå hyacinth vridd over min sjel.,
jeg føler øynene reiser, og høsten er fjernt:
grå beret, birdlike stemme, hjerte, som et hus
hvor min dype lengsler overført
og mine gledesfylte kyss falt som glør.
Sky fra et skip. Feltet fra åsene:
minne er av lys, røyk, stilnet av dammen!
Utover øynene, solnedganger flammet.
Tørr høst blader spunnet i din sjel.
SLIK AT DU KAN HØRE MEG
Slik at du kan høre meg
mine ord
noen ganger vokser tynn
som avtrykk av måker på strendene.
Halskjede, drunken bell
for hendene glatt som druer.,
Og jeg ser på mine ord fra langt hold.
Mer enn meg, de er dine.
De skalaen min gamle smerten som eføy.
De skalaen på den måten over den fuktige vegger.
Du er en å klandre i denne blodige spillet.
De er på flukt fra min mørke hule.
Du fyller alt, du fyller det hele tatt.
Før du de befolket ensomhet du okkupere,
og de er bedre vant til min sorg.
Nå vil jeg dem til å si hva jeg ønsker å si til deg
så vil du høre meg på den måten jeg vil at du skal høre meg.
vinden i angsten fortsatt drar dem, som vanlig.
noen Ganger orkaner av drømmer fortsatt banke dem over.,
Du hører andre stemmer i min smertet stemme.
Sorg av gamle munn, blod på gamle innlegg.
Elsker meg, elsker. Ikke forlat meg. Følg meg.
Følg meg, elsker, på denne bølgen av angst.
Din kjærlighet fortsetter farging mine ord.
Du okkupere alt, du okkupere alt.
jeg noe som gjør dem til en endeløs kjede
for din hvite hender, glatt som druer.
jeg KAN SKRIVE
jeg kan skrive det tristeste linjer i kveld.
Skriv, for eksempel, «natten er stjernehimmelen,
og stjernene skjelver blå i det fjerne.»
natt vinden virvler i himmelen og synger.,
i Kveld, jeg kan skrive det tristeste linjer.
jeg elsket henne, og noen ganger hun elsket meg også.
På kvelder som dette, jeg holdt henne i armene mine.
jeg kysset henne igjen og igjen under endeløse himmelen.
Hun elsket meg, og noen ganger at jeg elsket henne, også.
Hvordan ikke å ha elsket henne bred, jevn øyne.
i Kveld, jeg kan skrive det tristeste linjer.
Å tenke på at jeg ikke har henne. Å føle at jeg har mistet henne.
for Å høre den enorme natt, mer enorme uten henne.
Og faller linjen til den sjel som dugg for gress.
Hva betyr det uansett at min kjærlighet ikke kunne beholde henne.,
natten er full av stjerner og hun er ikke med meg.
Det er alt. I det fjerne noen synger. I det fjerne.
Min sjel er ikke fornøyd med at det har mistet henne.
Mitt syn på leting etter henne, som om å bringe henne nærmere.
hjertet Mitt søk for henne, og hun er ikke med meg.
samme natt whitening de samme trærne.
Vi, da, er ikke lenger den samme.
jeg har ikke lenger elsker henne, det er sant, men hvordan jeg elsket henne.
Min stemme søkte vinden til å røre henne øret.
Noen andre. Hun vil tilhøre noen andre. Akkurat som før
min kyss. Stemmen hennes, hennes gjennomsiktige kroppen. Hennes uendelig øyne.,
jeg har ikke lenger elsker henne, det er sant, men kanskje jeg er glad i henne.
Kjærlighet er så kort, og glemme er så lang.
Fordi på kvelder som dette, jeg holdt henne i armene mine,
min sjel er ikke fornøyd med at det har mistet henne.
selv Om dette er den siste smerte hun får meg til å lide,
og disse vil bli den siste linjene jeg skriver til henne.
Om Oversetteren
Despy Boutris
Despy Boutris’ arbeid har blitt publisert eller kommende i Amerikansk Poesi Anmeldelse, Amerikanske Litterære Anmeldelse, Southern Indiana Anmeldelse, Kobber, Nikkel, Colorado Gjennomgang, og er andre steder., Hun underviser ved University of Houston, fungerer som Assistent Poesi Redaktør for Gulf Coast, og fungerer som Redaktør-in-Chief av West Anmeldelse.
Om Forfatteren
Pablo Neruda
Født i 1904 som Ricardo Eliecer Neftalí Reyes Basoalto, Pablo Neruda var en Chilensk poet, diplomat og politiker. En venn av spanske forfattere Federico García Lorca og Manuel Altolaguirre, han var sterkt involvert med latinamerikansk og spansk skriftlig scene, og grunnla litterære gjennomgang Caballo verde-para la poesía med Altolaguirre i 1935., For en tid fungerte han som konsul i Burma, Buenos Aires, og Madrid og deretter, etter den spanske borgerkrigen, ble involvert med det Kommunistiske Parti og en organisasjon som tvang ham til å gå i dekning i ni år, til det var trygt å gå tilbake til Chile. Han ble regnet som «folk er poet,» å skrive om både personlige og politiske bekymringer som lesere og samtidige kunne forholde seg. I løpet av sin levetid ble han tildelt den Internasjonale Fredspris i 1950, Lenin Fredspris og Stalin Fredspris i 1953, og nobelprisen i Litteratur i 1971., Han er ansett som den største Latin-Amerikanske poeten av det 20. århundre.